portretter.no

Pionérerfaringer

KIMs plattform fra 1985

KIM hadde kontor i <a href="http://www.kampdager.no/arkiv/organisering/andre/kvinnehus_oslo.html">Kvinnehuset</a>. Det kosta 30 kroner i året å være medlem i KIM.KIM hadde kontor i Kvinnehuset. Det kosta 30 kroner i året å være medlem i KIM.

HVA VIL KIM?

Formålet med organisasjonen er å rekruttere flere jenter til ”manns”-yrkene og støtte og hjelpe de jentene som allerede jobber på mannsdominerte arbeidsplasser.

BEGRUNNELSE:

Den norske kvinnen er undertrykt på mange områder, også når det gjelder valg av yrke. Grovt sett velger jenter blant 30 ulike yrker, mens gutter velger blant 285. Kvinneyrkenes fellesnevner er at der er lavtlønna. De fleste hører inn under rutineprega industriarbeid, servicenæringa, omsorgsarbeid og læreryrket på grunnskolenivå. Dette jobber KIM for å endre på. Vi vil at jenter, på lik linje med gutter, skal velge yrke ut fra ønsker og anlegg, ikke ut fra kjønn.

Kvinnen blir svært tidlig gjort klar over hvor hennes plass i samfunnet er – som B-medlem av den klassen hun tilhører. Likestillingsloven sier om rett til utdanning: ”§6 slår fast at kvinner og menn skal ha lik rett til utdanning”. Til tross for lovteksten viser seinere tids forskning at lærerne i grunnskolen diskriminerer jentene med å bare gi dem 30 % av oppmerksomheten i skoletimene. Det sier seg sjøl at utgangspunktet for videre utdanning blir dårligere for jentenes del. Mye tradisjonell tenkning spiller også en stor rolle når de fleste jentene velger så tradisjonelle yrker som de gjør.

Våre erfaringer viser at jenter, uansett hvor godt kvalifisert de er, har store problemer med å få jobb eller læreplass. Men det er vanskelig å bevise at ei jente har blitt forbigått p.g.a. kjønn. I sånne tilfeller har likestillingsrådet hatt lite å stille opp med. Deres eneste tiltak er å tilby bedriftene et likestillingstilskudd på 20 % av lønna i et halvt år for å ansette ei jente fast.

Problemene forsvinner ikke så snart man har jobb. Det er vanskelig å være eneste jente (eller ei blant få) blant bare menn. Verst er vel synligheta vår. Alt vi gjør eller ikke gjør blir lagt merke til og kommentert. Mot det er det lite annet enn flere jenter som hjelper. (Halv)-nakne jenter pryder veggene på mange arbeidsplasser, og dette synet på jenter kommer sjølsagt til uttrykk i andre sammenhenger også.

Kvinnenes deltagelse i arbeidslivet svinger med konjunkturene. Under høykonjunktur propaganderes det for at kvinner kan klase alle typer arbeid. Forholda blir lagt til rette med voksenopplæringskurs, daghjemsutbygging og propaganda i media som viser kvinnelige kranførere, sveisere osv. Dette så vi sist på begynnelsen av 70-tallet.

Nå er den norske økonomien inne i den sterkeste krisa siden krigen. Bildene av den hjelmpryda middelaldrende kvinna har forsvunnet fra avisene. Daghjemsutbygginga har stoppet opp, flere av dem innskrenker sågar drifta. Vi har sett de første tegnene på propaganda som lovpriser den private omsorgen for gamle og syke. Vårt samfunn bruker kvinna som reservearbeidskraft. Vi vil forsvare vår rett til å forsørge oss sjøl i det yrket vi sjøl har valgt!

KIMs krav:

Krav til utdanning og arbeidsmarked:

- LIK RETT TIL UTDANNING

Likestillingslovens § 6 om lik rett til utdanning må håndheves innenfor skoleverket.

JENTER MÅ SIKRES LÆRLINGEPLASSER

Likestillingsloven forbyr en arbeidsgiver å utelukke en søker p.g.a. kjønn. Til tross for dette har jenter store problemer med å få læreplass i mannsdominerte fag. Det er allikevel vanskelig å bevise at den enkelte bedrift diskriminerer kvinner. KIM vil at bedriftene skal forpliktes gjennom tariffavtaler og overenskomster til å tilstrebe lik kjønnsmessig fordeling ved inntak av lærlinger.

Krav til arbeidsforhold:

- 6 TIMERS ARBEIDSDAG MED FULL LØNNSKOMPENSASJON

8-timersdagen ble i Norge innført i 1919. På den tida bodde folk i nærheten av arbeidsplassen. Arbeidstida er i dag fremdeles på 8 timer, men de fleste har i dag ei reisetid fra ½ til 2 timer hver vei. 6 timers arbeidsdag er helt nødvendig for at det skal bli mulig for både menn og kvinner å kombinere arbeid med omsorg for barn. I en tid med økende arbeidsledighet, er reduksjon av arbeidstida også et virkemiddel som bør tas i bruk.

ADGANG TIL KORTERE ARBEIDSDAG uten lønnskompensasjon for arbeidstakere med omsorgsarbeid. Slik reduksjon skal ikke føre til tap av ansiennitet.

SPISEPAUSA INN I ARBEIDSTIDA FOR ALLE ARBEIDSTAKERE:

8-timers arbeidsdag er vedtatt ved lov. Ikke engang dette er virkelighet for alle fordi spisepausa blir tatt av arbeidernes egen fritid.

LIK ARBEIDSTID FOR ARBEIDERE OG FUNKSJONÆRER.

I dag varierer arbeidsuka for 37,5 timer inkllusive spisepausa, til 40 timer + spisepause. Denne forhistoriske ordninga må vi kjempe imot.

LÆRLINGER MÅ FÅ MINSTELØNN INNENFOR FAGET

I dag lønnes mange lærlinger skammelig dårlig. Tidene har forandret seg. Lærlinger er ikke lenger 17 år og bor hjemme. Mange forsørger seg selv og må ha ei lønn å leve av.

Velferdskrav:

- UTVIDA KVOTE PÅ ARBEIDSKLÆR UNDER GRAVIDITET

- RETT TIL FRI MED LØNN FOR SVANGERSKAPSKONTROLL UNDER GRAVIDITET

- AT TILRETTELEGGINGA AV ARBEIDET FOR GRAVIDE SKAL INN SOM EGET PUNKT I ARBEIDSMILJØLOVEN.

Kvinnen skal selv, i samråd med lege eller fysioterapeut, avgjøre hvilket arbeid hun skal ha.

- 6 MÅNEDERS SVANGERSKAPSPERMISJON MED LØNN

Samtidig vil vi jobbe for at kvinner i yrker som vanskelig lar seg kombinere med graviditet og spedbarnstell, får særavtaler om utvida permisjonstid med lønn.

- REELL RETT TIL AMMING I ARBEIDSTIDA

- DAGHJEMSPLASSER TIL ALLE BARN

Så lenge det ikke er nok arbeidsplasser, vil kvinna si stilling i yrkeslivet være utrygg: Mange kvinner velger å ikke få barn fordi de da risikerer å måtte gå hjemme i mange år.

Det må skje en radikal økning i utbyggingstakten av daghjem, og bemanninga og bevilgningene må øke slik at daghjemmene blir et bedre tilbud til barna enn de er i dag.

- RETT TIL LØNNA PERMISJON under barns sykdom for foreldre med barn opptil 15 år. Begrensninga på 10 dager må ikke gjelde når barnets sykdom er legitimert ved legeerklæring.

Dette må inn i Arbeidsmiljøloven.

Publisert: 18.05.2010
Kilden
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no