portretter.no

Pionérerfaringer

2. Hvorfor skal vi styrke yrkesfagene?

Thove: Samfunnet og myndighetene bestemmer at alle som sliter litt med lesing og skriving eller matematikk, MÅ sitte på skolebenken og oppleve nederlag på nederlag. Før kunne du gå ut og kjøre gravemaskin og vise at du var god til det. Nå må du gå på skolen i tre år og vise at du er mislykka.

Lone: Dessuten er det ikke status å kjøre gravemaskin lenger.

Ellen: Det en skulle gjort, var å framheve yrkesopplæringa, satt det opp som et ideal, vist at det er viktig og flott, det er sånn vi bygger landet, ved å kunne noe.

Lone: Kanskje det er der historiene våre har den største relevansen. Her har vi gått yrkesfaglig, og blitt håndverkere og fagarbeidere. Og så går livet vårt, og så skifter vi beite, tar mer utdanning, noen av oss blir akademikere, andre blir tillitsvalgte. Livet tar forskjellige veier, men den første suksessfaktoren er at vi valgte yrkesfag.

Alle: Ja, ja!

Lone: Fagutdanninga ga oss noe å være stolte av, noe som engasjerte, noe vi mestra, noe vi kunne gå videre med.
Inger: Alle vi som har gjort det, tenker at vi kan alt når vi har fått et fagbrev. Vi går løs på alle slags problemer.

Thove: Vi må øke statusen til yrkesfaga. Jeg snakka med ei jente som hadde vært hos rådgiver og fått høre at hun hadde alt for gode karakterer til å velge yrkesfag. Det er forferdelig. Jeg ser jo at det bedriftene vil ha, er for eksempel ingeniører som veit hva en skiftnøkkel er.

Randi: Hvor mange av oss som sitter her hadde gymnaset før vi begynte på yrkesskolen?

Lone: Alle hadde det.

Randi: Det betyr at vi valgte først en gang, så jobba vi kanskje litt, lurte vi på hva vi skulle bli, og så begynte vi på yrkesskolen. Det hadde ikke vært mulig i dag. Vi hadde jo brukt opp muligheten etter tre år på gymnaset.

Thove: Nei, du kommer ikke inn hvis du har gått studiespesialiseringa. Da har du brukt opp sjansene dine.

Fra diskusjonen, Thove og Randi (Foto: Unni Rustad).Fra diskusjonen, Thove og Randi (Foto: Unni Rustad).

Randi: Vi fikk muligheten til å tenke oss litt om. Det er viktig for at du som jente skal kunne ta et utradisjonelt valg.

Ellen: Det vi jobber med først og fremst er ikke likestilling eller likeverd, men frigjøring. Frigjøring fra fastlåste mønstre og fastlåste roller. Det er et spørsmål om demokrati til syvende og sist.

Inger: Vi jobber med folks rett til å gjøre et valg. Kvinner har ikke rett til å bli rørlegger i Norge, de har bare en formell, men ikke reell rett, som Toril Moi sa. Vi jobber for at alle skal få en mulighet.

Lone: Hvis vi skal ha lønnsmessig likestilling mellom menn og kvinner, er vi nødt til å blande kjønn på arbeidsplassene.

Thove: Det er bra å ha et sammensatt miljø på jobben. Det gjelder ikke bare kvinner og menn, det gjelder alle typer mennesker, det å ha et mangfold er berikende for et arbeidsmiljø. Du møter forskjellige typer mennesker, egenskaper og holdninger.

3. Hvordan er historiene fra 1970-åra relevante? Hva er forandra/ikke forandra hvis du sammenligner med i dag?

Publisert: 18.05.2010
Kilden
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no