portretter.no

Pionérerfaringer

5. Gi råd til ungdom, yrkesveiledere, og arbeidsministeren

Randi: Ikke hør på regjeringa som sier at det bare er høyere utdanning som betyr noe her i verden.

Thove: Sett deg inn i hva yrkesfaga egentlig innebærer og hvilke enorme muligheter de gir.

Ellen: Det trengs rollemodeller, og det trengs opplevelser. Vi hadde ei jente på skolen som egentlig skulle bli frisør. Men så var klassen på besøk på en elektrobedrift, og der laga de en konkurranse hvor elevene skulle se hvem som kobla noen ledninger riktig. Hun fikk det til å lyse først, og da bestemte hun seg for å bli elektriker. Du får erfaringer, du mestrer noe, det er det som nytter.

Lone: De som er gode i utdanningsvalg, lar ungdommen få prøve seg på mange yrkesfaglige studieretninger. Det burde nesten vært tvang at alle elevene prøver noe fra gutteverdenen, og noe fra jentenes.

Thove: I Telemark lar de alle tiendeklasser besøke to videregående skoler som de velger. Ulempen med den modellen er at da velger de det som er kjent på forhånd. Og har de bestemt seg for studiespesialisering, så reiser de ikke på teknikk og industriell produksjon eller på elektro for å se. Og da mister en jo den muligheten vi har hatt på yrkesmessa, hvor du har alle yrker og skoleretninger representert.

Lone: Man kunne gjort det sånn at hvis det kom en gjeng med ungdommer for å prøve seg på elektro, så måtte de faktisk ha en dag på helse- og sosialfaglinja også.

Inger: De hadde mellom 250 og 300 ungdomsskoleelever inne på besøk på elektrolinja på skolen vår. Jeg veit ikke om det var ei jente med.

Ellen: På Etterstad inviterte vi til opplevelsesdag for jenter. Det var utpå året, etter at de hadde valgt, og vi venta kanskje en 10-20 jenter. Vi fikk rundt 200 påmeldinger. Det er ikke så mye tvang som skal til, men å lage spesielle tilbud for jenter. Det er bra å lage selektive tilbud, for eksempel gutter til helse- og sosial, og jenter til bil og elektro.

Thove: På besøksdagene må de få lov til å gjøre noe. Og når jenter fra ungdomsskolen skal besøke teknikk og industriell produksjon, altså gamle maskin- og mek., må lærerne sørge for at det er ei eller flere jenter som jobber sammen med gutta i verkstedet. Og når gutter skal på helse- og sosial, må de møte gutter som har valgt helse- og sosialfag. Det nytter ikke at vi forteller folk hva de skal bli, vi er ikke rollemodeller lenger! Men å bruke lærlinger eller elever som allerede har valgt, det trur jeg på. Og så må rådgiverne sette seg inn i hva yrkesfaglig retninger faktisk bringer med seg.

Fra diskusjonen, Inger (Foto: Anita Haslie).Fra diskusjonen, Inger (Foto: Anita Haslie).

Ellen: Jeg er for å redusere rådgivernes rolle, det er å banne i kjerka, men likevel.
Jeg har vært rådgiver i mange år, og jeg prøvde å gjøre meg sjøl overflødig. Du må ha en rådgivende skole. Kontaktlæreren er nærmest, og faglærerne som kan fagene, de bør bli gode rådgivere. Hele skolen bør bli rådgivere, i hvert fall videregående. Jeg har hatt kurs for kontaktlærere på ungdomsskolen, og det burde vi gjøre mer av. På et av kursene hadde jeg masse innvandrergutter som var så flinke, de hadde forberedt seg grundig, og brukte sinus og kosinus og forklarte hvordan de jobba. Så sier han ene ungdomsskolelæreren, ’jøss, og jeg som trodde maskin og mek. bare var hasj og brekk!’ De trodde elevene var en gjeng duster! Og dette er lærere elevene går sammen med dag ut og dag inn! Hvis læreren som har dem hver dag, ser på elevene som duster, hjelper det ikke om du får én time med rådgiveren som sier noe annet.

Lone: Jeg tror rådgiverens rolle burde utvides til også å bli en rådgiver for lærere, en slags koordinator for lærernes og skolens yrkes- og utdanningsveiledning.

Ellen: Det trur jeg også. Kunnskapsløftet har åpna en del dører – både mellom videregående skole og arbeidslivet, og mellom videregående og ungdomsskole. Vi må bli mer bevisste på mulighetene, og hvordan vi kan gjøre det bedre. Hvis vi har 250-300 elever, og ingen jenter, har vi ikke jobba godt nok. Det er store muligheter.

Inger: Rådgivere tenker at likestilling er implementert, så en skal ikke si noe om det, og ikke lenger være bevisste på problemene som finnes. Ved sida av at en bruker de mulighetene som systemet gir, må en ha fokus på likestilling og bevisst utdanningsvalg. Og noen må ha et hovedansvar, hele tida tenke på hva og hvordan gjør vi dette.

Ellen: Noen må ha det som jobb.

Inger: Ledelsen i fylket må ha fokus på hva gjør vi i forhold til å få jenter på yrkesfag, og de må se gutta. De må synliggjøre rollemodellene.

Ellen: Det dreier seg ikke om å dytte eller overtale, men du må ha døråpnere. Du må vise muligheter.

Anita: Hva ville dere si til unge jenter som ikke veit hva de vil bli?

Randi: Velg yrkesfag! Det vil jeg si til all ungdom som ikke veit hva de vil bli – velg yrkesfag. Det dummeste du gjør da, er å gå på allmennfag. Hvis du veit at du vil studere, velg allmennfag, hvis ikke, velg yrkesfag, da kan du bygge på videre etterpå. Hvis ikke jenter har veldig lyst til å jobbe med noe som har med omsorg å gjøre, så synes jeg de bør være veldig bevisste på å velge noe som ikke har med omsorg å gjøre. Ellers er jo det der de havner.

Unni: Er alle enige i dette svaret?

Alle: Ja.

Anita: Hvis du var arbeidsminister, hva ville du gjort?

Lone: Hvis jeg var arbeidsminister, ville jeg gjeninnført likestillingskonsulentene i fylkene.

Ellen: Da kunne vi hatt et sted hvor ansvaret ligger for at det skjer noe på likestillingsfronten. I dag er ansvaret pulverisert.

Thove: Det må være en jobb å ha ansvar for bevisstgjøring og konkrete handlinger når det gjelder likestilling. Arbeidet må drives hele tida.

Inger: Vi trenger ei vaktbikkje som bare skal passe på dette.

Randi: Likestilling blir veldig mye et moralsk spørsmål. I stedet burde det bli et konkret arbeidslivsspørsmål. Vi burde få likestilling i arbeidslivet, så får folk ordne livene sine litt mer på egen hånd. Jeg trur nemlig det ville bli mer likestilling i heimen da, det ville følge etter. Hvis jobben din er å legge kabel eller et eller annet teknisk, trur jeg du ville gjøre det hjemme også om noe skal gjøres. Og tar du på deg de tekniske jobbene, går det an å si ifra seg noen av de kjedelige oppgavene som må gjøres i heimen!

6. Hva er ditt lykkeligste øyeblikk på jobb?

Publisert: 18.05.2010
Kilden
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no