portretter.no

Pionérerfaringer

Vi må slutte å snakke om å integrere minoriteter!

Jamil Syed er miljøterapeut og ildsjel. Han er en av lederne for ”Bo sammen”-prosjektet, og har et klart mål for arbeidet; Groruddalen i Oslo skal bli et hyggeligere sted å bo. Men dette er ikke et integreringstiltak, sier Jamil.

Jamil Syed (Foto: Jessica Allande).Jamil Syed (Foto: Jessica Allande).

- Folk kommer til Groruddalen fra hele verden, sier Jamil. - De kommer fra alle slags bakgrunner og boforhold. De eneste som noen gang har hørt om borettslag før, er folk fra Norden. Ingen andre veit hva ordet betyr, eller hva det vil si å bo i blokk i Norge. Folk trenger kunnskap og informasjon, hvis du ikke har det, hvordan skal du kunne kjenne deg hjemme og få røtter her?

Jamil vil bygge broer, få folk til å kjenne tilhørighet til menneskene rundt seg og til stedet de bor. Sånn er det ikke nå.

- Selv om de bor i samme oppgang, kjenner ikke folk hverandre. De lurer på hvorfor andre gjør som de gjør, hvorfor maten lukter på den måten osv. osv. De spør ikke hverandre, de snakker ikke sammen, i stedet ser de på hverandre med skepsis.

Det er her dere hører til!

”Bo sammen” er ikke et integreringstiltak, sier han. Han liker ikke det ordet.

- Jeg vil at vi skal slutte å snakke om integrering, sier Jamil. - Vi må respektere og akseptere hverandre. Jeg tror på gjensidig inkludering. Ofte opplever minoriteter at det bare legges vekt på hvordan de er forskjellige fra de andre. Selvfølgelig er det forskjeller mellom folk, men vi må finne likhetene også. Vi er mennesker, og mye er felles. Da jeg begynte arbeidet, tenkte jeg at vi får begynne der, med likhetene.

Målet er at de som bor i et nabolag, skal bli tryggere på hverandre, og få et eierforhold til boområdet sitt.

- Det er her dere hører til! Det er her barna deres skal vokse opp. Det forteller jeg folk, sier Jamil. – Det hjelper ikke hva vi bygger av parker og møterom og alt mulig fint, det blir ingenting ut av det hvis ikke folk tenker at det har noe med dem å gjøre. Tenker folk at dette er deres, tar de også vare på det.

Kurs med middag og rollespill

I ”Bo sammen”-prosjektet inviterer de til kurs. Borettslagsstyrene har gått, nå er det beboernes tur.

- Først henger vi opp plakat i oppgangen om at vi kommer på besøk og når vi kommer. Så går vi ut to og to, alltid en etnisk norsk og en med en annen bakgrunn. Jeg går sammen med en finnmarking som også er leder i et borettslag. Vi ringer på hos alle, forteller folk hva ”Bo sammen” er, og inviterer til en kveld i det felles møterommet. Folk spiser sammen, de blir kjent, har rollespill og diskusjoner. Det skal være moro og lærerikt.

Folk som bor i en oppgang kan sees på som en storfamilie, sier Jamil. I en familie kan oppstå det konflikter. På kurset har de rollespill om situasjoner som mange kjenner igjen – for eksempel hva du sier til naboen som kjører bil på gangveien der den lille sønnen din kjører rundt på sykkelen sin.

På kurset tar de også opp fordommer og myter som skaper misforståelser og mistillit.

- For eksempel er det en myte blant utlendinger at nordmenn bare er opptatt av regler, og det er nordmenn som tenker at utlendinger er late mennesker som ikke tar hensyn til at det er lytt mellom leilighetene.

Konfliktløsning, ikke politi

En behøver ikke være enige om alt, sier Jamil, men det er viktig at folk snakker sammen. Gjør vi ikke det, blir vi redde og skeptiske, og da blir mange hverdagslige situasjoner satt på spissen. Det har han sett ikke minst gjennom arbeidet sitt i konfliktrådet han har tatt initiativ til.

Han forteller om en afrikansk familie med tre sønner som fikk leilighet i bydelen. Ungene dro straks ut i gata og begynte å spille ball. Ballen traff veteranbilen til en nordmann som så det hele fra leiligheten sin. Han åpna vinduet og ropte ”Hva i svarte…!” Ungene løp hjem til far og sa at en mann hadde ropt noe rasistisk til dem, og faren gikk over til bileieren. Praten mellom de to gjorde vondt verre, og endte med at afrikaneren gjorde en utålmodig bevegelse med armen før han gikk. Nordmannen syntes den svarte mannen virka truende, naboene var enige, og politiet ble tilkalt. Etter en times tid i varetekt, ble mannen løslatt. Konfliktrådet fikk saken, og innkalte begge parter til samtale. - Du er rasist!, du kalte ungene mine noe stygt, sa afrikaneren. - Nei, sa nordmannen, - jeg sa svarte faen, det sier jeg til alle. Men du ville jo kappe hodet av meg! - Jeg?? Jeg har nettopp fått leilighet etter tre år i asylmottak, jeg har fått ei framtid for meg og familien min, hvorfor skulle jeg kappe hodet av deg? Jeg mente bare at praten mellom oss ikke førte til noe, en sånn dette-nytter-ikke-bevegelse var det jeg gjorde.

- En konflikt er et problem som kan løses, men vi må lære hvordan vi gjør det, sier Jamil. – Jeg synes det ikke bare skulle hete boRETTslag, det skulle være boPLIKTslag, også. Det mangler.

Respekt kan læres

- Mennesket kommer alltid til å vandre, fra små steder til store, fra fattige til rike, fra utkant til sentrum, sier han. - Det snakkes 145 forskjellige språk i Groruddalen. Her skal vi leve sammen. I stedet for å snakke om integrering, må vi begynne å gjøre noe.

Så langt har deltakerne kommet fra Somalia, Marokko, Filippinene, Pakistan foruten etniske nordmenn. Mange som deltar har aldri snakka med noen i oppgangen før. Jamil har tro på at de har lykkes med å finne en god måte å jobbe på, men arbeidet skal evalueres hele tida. Han vil gjerne inspirere andre til å følge etter.

- Dette kan brukes i alle store byer, sier han. – Vi trenger å få bukt med skepsisen mellom folk. Respekt kan læres. Klart det nytter!

 

***

Illustrasjonene er fra powerpoint-presentasjonen Jamil og kollegaene bruker på ”Bo Sammen”-kursene.

Publisert: 18.05.2010
Kilden
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no