portretter.no

Karin Henden

Ungdom trenger å få prøve seg og se rollemodeller om de skal velge utradisjonelt. Karin ønsker seg KIM igjen, og vil helst ha MIK også – Menn i Kvinneyrker.   

Karin Henden. (Foto: Unni Rustad.)Karin Henden. (Foto: Unni Rustad.)

- Hva slags bakgrunn har du, Karin?

- Jeg har vært lærer siden 1973 og rådgiver og sosiallærer siden 1988. Jeg jobber på en ungdomsskole i Oslo.

- Hva er det første du gjør når du møter elevene?

- Jeg pleier å ha idémyldring i klassene. Elevene må få øynene opp for alle mulighetene som finnes. Vi snakker om alt man kan velge. De skal vite at det er mange flere yrker enn de som er populære og lett synlige for alle. 

Jeg tar også opp hvordan arbeidslivet i Norge er delt mellom kvinner og menn. Mange velger ikke yrke først og fremst ut fra interesser og anlegg, men ut ifra kjønn.  Jeg forteller elevene om hva det kan føre til. For eksempel har jeg hatt besøk av gutter som ble bilmekanikere, men sluttet og begynte i barnehage, og der har de det mye hyggeligere. Og jenter som sier det motsatte, som synes det er fælt å jobbe i barnehage, og som gjerne skulle holdt på med noe annet enn mennesker.  

Jeg forteller dem også om de to hovedretningene på videregående skole, den ene mot studiekompetanse, tre utdanningsprogram, og den andre mot yrkeskompetanse, ni utdanningsprogram.

- Hva håper du å oppnå med denne første praten?

- At de oppdager hvor mange muligheter de har, og at de forstår at uansett hva de velger, er det viktig for samfunnet. Jeg vil at de skal sette seg høye kvalitetsmål. Ingenting er lettvint, i alle yrker er det viktig å ha kunnskap og å gjøre en god jobb. En dyktig baker eller slakter må kunne mye, og hva skulle vi gjort uten dem? Jobber du i helsesektoren, kan du være med å gi en fin hverdag til folk som har levd et langt liv og som ikke klarer å stelle seg selv. Gode bilmekanikere må også til for at samfunnet skal fungere. På alle områder er vi helt avhengig av folk som er skikkelige og ordentlige i jobben sin. 

Yrkesstolthet er viktig, det vil jeg elevene skal ha i bakhodet.

Hefte fra Norsk Skoleinformasjon.Hefte fra Norsk Skoleinformasjon.

- Prøver du å påvirke hva elevene velger å prøve ut i løpet av skoletida?

- Nei, jeg prøver å gi dem innsikt slik at de har et grunnlag for å velge fritt og velge fornuftig. Det nye faget utdanningsvalg gir elevene mulighet til å prøve ut minst to utdanningsprogram fra videregående på ungdomsskolen. Det er litt for lite med to, det finnes tolv forskjellige, men det er bedre enn ingenting. Jeg synes elevene må få velge det de har lyst på i øyeblikket, og så får vi bare håpe de opplever noe de lærer av. På vår skole tilbyr vi seks utdanningsprogram, og de kan velge to. Det betyr at de kanskje ikke får prøve noe de er spesielt interessert i. Men det er i alle fall en fin erfaring.

 

- Hvor mange program synes du elevene burde ha mulighet til å teste ut?

- Skolen vår var med i et pilotprosjekt før det nye faget ble innført. Da fikk elevene smakebiter av ti forskjellige utdanningsprogram. Vi lagde et opplegg hvor alle elevene måtte gjennom det samme. Alle måtte på helse- og sosial, på bygg, på elektro osv. i to dager. På elektro lærte de for eksempel litt om jobbmuligheter, de fikk prøve seg på å kople ledninger, og på bygg fikk de bygge. 

Å få innsyn i ti utdanningsprogram synes jeg ga elevene innsikt og bedre grunnlag for å velge. Denne ordningen fikk vi ikke fortsette med, fordi Utdanningsetaten tenkte annerledes. Heldigvis har vi også en ordning hvor videregående tilbyr ett eller to dagers kurs for ungdomsskoleelever. Dit sender vi alle i niende og tiende. Dette er med på å gjøre dem bedre i stand til å velge ut fra egne evner og interesser.

- Hva tenker du om elevenes grunnlag for å ta yrkesvalg?

- Min erfaring er at de vet for lite om de hva de forskjellige utdanningsprogrammene innebærer. Det er fare for at valgene blir rettet inn etter det de er vant til og kjenner fra før, gjerne i samsvar med det vanlige kjønnsrollemønstret. Etter min mening skjønner ikke elevene nok av seg selv eller fagene til å kunne velge riktig slik systemet er i dag. Å få prøve seg ut i to utdanningsprogram er for lite. Dette er viktige valg, og elevene trenger mer kunnskap, en sjanse til å prøve seg på flere muligheter.

- Hvorfor det?

- Mange velger noe de har hørt er kult, eller tror er kult. Ofte er det basert på noe fra blader og media. Det tilhører alderen, men det er ikke nok kunnskap for å gjøre et godt valg. Utdanningsvalgfaget skulle fremme bedre valg og mindre frafall. Det burde også fremme bedre kjønnsfordeling, men foreløpig gjør det ikke det.

- Hva vil du si til rådgivere som vil inspirere ungdom til å finne ut hvilke yrke de passer best til, uansett hvilket kjønn yrket er dominert av?

- Jeg tror det er bra å diskutere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet med elevene, de fleste tenker jo ikke over det. Dessuten har jeg vanligvis trukket inn rollemodeller som har valgt utradisjonelt. Jeg hadde veldig gode erfaringer med medlemmene i Kvinner i Mannsyrker (se intervjuene med aktivistene i KIM) da de var aktive. Medlemmene der var flinke til å snakke for unge folk.  Og mens jentene hørte på KIM, hadde jeg guttene til å møte menn i kvinnedominerte yrker. Jeg kalte dem MIK, menn i kvinneyrker. De kunne være menn i barnehager og i helse- og sosialsektoren, jeg ringte rundt til institusjoner i nærområdet og fant dem der. 

De beste erfaringene har vi med folk som forteller seriøst om hva som er spennende med yrket sitt og hvor viktige jobbene deres er, og som også snakker om yrkesstolthet.

 - Hva tar du opp med elevene når du snakker med dem én og én?

De tolv utdanningsprogrammene. Fra Norsk Skoleinformasjons hefte 2010-2011.De tolv utdanningsprogrammene. Fra Norsk Skoleinformasjons hefte 2010-2011.

- Vi går igjennom utdanningsprogrammene sammen. Hvis det er jenter som vil gå helse- og sosial, spør jeg dem hva de vil gjøre der. Hvis ei jente er interessert i andre ting, prøver jeg å finne ut mer om hva hun ønsker seg. Ser jeg at guttene er sosialt anlagt, spør jeg om de er interessert i å jobbe med mennesker. Jeg legger vekt på at det er mange veier innenfor hvert valg.

Det er et påtrykk på oss rådgivere at vi skal fremme realfag og ingeniøryrket. Og det følger jeg opp, ikke minst overfor jentene. Av og til spør jeg jentene er du god i matematikk? ’Nei, jeg har bare 4’, kan de si. Spør jeg en gutt, sier han for eksempel ’ja, jeg er ganske god i matte, jeg har 3’. Jeg forteller at om de er gode i matte, er det lurt å velge det som programfag dersom de skal på studiespesialisering. Da ligger veien åpen hvis de får lyst til å studere realfag. Målet mitt er hele tida at de skal se mange muligheter.

- Ungdom har ofte store, kanskje for store ambisjoner. Hvordan takler du det?

- Jeg må orientere elevene om virkelighetens verden dersom drømmer og planer er svært urealistiske. Men uansett lytter jeg til drømmer og ambisjoner de har, snakker med dem om hvordan planene kan bli til virkelighet, og viser dem hvordan de kan nå målene sine.

- Mange rådgivere er redde for å lede folk, innbiller jeg meg.

- Du vet, alt det med å velge utradisjonelt er lagt litt på is. Det finnes ikke på agendaen lenger, selv om arbeidsmarkedet er like kjønnsdelt som før. KIM var viktig for å holde fokuset, de presset på hele tiden, med brosjyrer og foredrag.

- Hvilke metoder får jenter og gutter til å tenke på tvers av de vanlige ’kjønnsbåsene’?

- To metoder er viktigere enn andre – rollemodeller og det å prøve noe. Alle elever trenger å møte en som har valgt utradisjonelt. Byggebransjen vil ha kvinner inn på alle nivåer, og har laget veldig gode kurs for rådgivere. De har med en lærling, en tømrer, en bas og en formann, og alle forteller historien sin. Det å treffe folk i arbeid som forteller hvorfor de valgte yrket, hva de gjør og hvordan de liker det, det er flott! Sånt ville jeg gjerne hatt i skolen, særlig med vekt på det utradisjonelle. 

Gunn Rigmor Aasnes, elektriker, en av dagens rollemodeller. (Foto: Jeanette Langedal.)Gunn Rigmor Aasnes, elektriker, en av dagens rollemodeller. (Foto: Jeanette Langedal.)

KIM burde begynne igjen. Og MIK! Det beste er at det blir organisert, så en vet at en får kvalitet når en inviterer noen inn i klassen.

Om ikke KIM kan organiseres på nytt, kunne det lages en times program som vi kunne få på DVD og vise i klassene. Dessuten burde alle få prøve seg på noe nytt. Jentene må for eksempel bli mer kjent med elektro og bygg. Elevene får nesten ingen praktisk erfaring i skolen i dag, også de gamle formingsfagene er blitt mer teoretiske.

- Hvordan er responsen blant elevene når du tar opp det med å velge utradisjonelt?

- Jeg kjenner at det er tyngre å snakke om dette nå enn den gang KIM holdt på. Jeg synes det gamle kjønnsrollemønstret er enda mer befestet.

- Har det ikke skjedd noe bra med forholdet mellom jenter og gutter?

- At en del ting med seksualitet er greiere enn før, det tror jeg nok. Og at jentene tar ordet mer i klassen, tror jeg sikkert. Går du tjue år tilbake, dominerte guttene mer.

Likevel sitter gamle mønstre i oss. En gang undersøkte jeg hvordan jeg bruker tida i klassen når jeg underviser. Jeg ba en kollega telle hvor mange ganger jeg henvendte meg til gutter og hvor mange til jenter. Selv om jeg tror jeg henvender meg like mye, eller kanskje mer til jentene, får i virkeligheten guttene mest oppmerksomhet.  Det er en stund siden jeg gjorde det, jeg burde gjenta det.

- De seks KIM-damene jeg har intervjua, anbefaler alle å velge yrkesfag dersom de ikke er helt sikre på at de vil studere.

- Det jeg sier til elevene, er at skal du velge studiespesialisering, bør du være nokså sikker på at du har lyst til å lese, skrive og regne først i tre år, og så i 3-5-6 år etterpå. De som er klart intellektuelle, skal selvfølgelig velge det.

Og vil du ikke det, så kan du velge en av de andre mulighetene, og ta påbygging etterpå hvis du ombestemmer deg. Jeg har sett folk som velger studiespesialisering, men ender opp med ufaglærte jobber de egentlig ikke har lyst på fordi de ikke kommer inn på studiet. Da hadde det vært mye bedre å ta fagbrev, og så heller gått videre derfra om de fremdeles vil studere.

- De som ikke kommer inn på studiet, kan de ikke ombestemme seg og begynne på yrkesfag?

- Nei, da får de ikke lærlingplass. Da har de brukt opp retten sin. Bedriftene tar bare opp folk som har rett på lærlingplass, for det får de penger for.

Da jeg begynte som rådgiver, hadde vi mange elever som gikk ferdig videregående på allmennfag, det gamle gymnaset, og så tok de yrkesutdanning og fagbrev etterpå.  Mange skoleflinke trodde de måtte studere, men så fant de ut at de absolutt trivdes best med mer praktiske yrker. Den ordningen er dessverre borte.

Karoline Wahlberg på Statfjord, en av dagens rollemodeller. (Foto: Terje Torkelsen.)Karoline Wahlberg på Statfjord, en av dagens rollemodeller. (Foto: Terje Torkelsen.)

- Ville du forandra dette dersom du var arbeidsminister?

- Ja, det kan du godt si. Og så ville jeg sørget for at KIM ble satt i gang igjen og gjerne noe tilsvarende for guttene.  

- Hva kan sånne som deg gjøre for å støtte de jentene som velger utradisjonelt?

- Jeg anbefaler dem skoler jeg vet er bevisste på jenters situasjon. I stedet for at jentene blir spredd på flere klasser, sørger kanskje skolen for at de kommer i samme klasse, da er det enklere. Jentene trenger litt oppbakking.

Jeg hadde nettopp besøk av en far som fortalte at datteren hans, en tidligere elev, hadde valgt utradisjonelt, og havna i et forferdelig mannsmiljø som lærling. Han var fortvilet over å se hvordan hun hadde det. Ikke alle mennene var med på den dårlige stilen, og ikke alle likte det som skjedde, men ingen stoppet dem som plaget henne.

Å få inn en ny gruppe byr på utfordringer. En gutt jeg vet om som jobba på SFO, sa at kvinnene som styrte der, var bedrevitende damer som ikke lot han slippe til. De trengte også å forandre seg.

- Hva synes du om dine egne valg, Karin?

- Jeg tok adjunktutdannelse på universitetet og ble lærer. Det har vært fint, men jeg kunne like gjerne blitt gartner, det hadde vært topp! Men det tenkte jeg ikke på den gangen.

Eksterne lenker

Ida ville jobbe med stein

(vilbli.no)

Karoline valgte brønnfag

(vilbli.no)

Historiene til to jenter som valgte utradisjonelt

Publisert: 18.05.2010
Kilden
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no